Husk Hjelm!
”Husk Hjelm!” er skrevet av Ingvar Ambjørnsen, som roman debuterte i 1981 med boken ”23 salen”, men Ingvars gjennombrudd kom i 1986 med boken ”hvite niggere” Blant Ambjørnsens mest kjente bøker finner vi ungdomsbokserien om Pelle og Proffen som har blitt filmatisert, i tillegg kjenner alle til romanene og filmene om Elling. Ambjørnsen er den eneste norske forfatteren som har vunnet både språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris. Ambjørnsen har jo også vært veldig frempå med sin liberalistiske tankegang.
Husk Hjelm! Handler om en manns frustrerte holdning til nye reglementer i den norske stat, han mener Norge har blitt et alt for gjennomkontrollert samfunn. Han henvender seg til røykeloven og hjelmpåbud og mener at dette burde være opp til hvert enkelt individ. Ambjørnsen sier også i sin ironiske tekst at hjelm må påbys, overalt enten du går eller sykler eller er om bord en båt. Teksten er veldig preget av ironi og en frustrasjon mot politikere i Norge, en veldig interessant del av teksten er når han skriver at det var et forslag som sa at politikere ville skattelegge prostitusjon? Da sier Ambjørnsen at ”da må jo horene prostituere seg fire ganger så mye for å få råd til dopet de vil ha” og ”da blir det som om staten tar over hallikrollen”. Ambjørnsen argumenterer veldig bra med akkurat passe humor.
Når det gjelder synsvinkelen så har Ambjørnsen brukt ”jeg” formen. (Indre synsvinkel) Han skriver om seg selv og sine egne meninger og erfaringer. Han starter teksten med : ”Påskemorgen slukker som kjent sorgen. Likevel må jeg medgi at jeg er noe bekymret. Det vil si, jeg forsøker. For etter pekefingerens politikk blir stadig mer aktuell føler jeg at jeg skylder fellesskapet min egen årvåkenhet”. Med dette tror jeg Ambjørnsen mener at han føler nesten han ikke kan føle som han vil for det er vell en regel for dette i Norge og. Og at det er vanskelig å være bekymret da det er regler for alt.
Når det gjelder miljø vet jeg Ambjørnsen er bosatt i Hamburg, men jeg vil si Ambjørnsen følger hyppig med på norsk politikk og er interessert i framgangen til hjemlandet sitt. I teksten skriver jo Ambjørnsen om seg selv så vi vet han er fra en kyst by, siden han skriver ”Og endelig: Det skal bli forbudt å drikke i båt. Det er på tide. Alle vi som kommer fra kystbyer vet at det bare var så vidt vi vokste opp. Sjektene skar rundt på fjorden, og fyllikene hadde jo ikke engang vett til å ta på seg vest”. Med denne delen mener Ambjørnsen at staten vedtar en del unødvendige lover, som sagt så er jo teksten preget av ironi, og denne delen ovenfor er en del ironi.
Teksten er et kåseri, det som kjennetegner et kåseri er en del ironi og humor, og når det er Ambjørnsen så er det ofte et tema som gjelder mange mennesker. Som mennesker med fremmedfølelse og angst som Elling og Kjell Bjarne, Ambjørnsen pleier ofte å skrive om ting som treffer andre mennesker, som mennesker kan relatere seg med, eller som får mennesker til å tenke annerledes på ting.
Min egen mening er jo at det er ingen krise å si at man må ta seg en røyk utenfor restaurant lokalet, det er tross alt ikke sånn at siden ”vi” vil ødelegge kondisjonen og lungene våre, så må resten som valgte og ikke gjøre dette, uansett bli utsatt for samme farer. Jeg ser ikke helt problemet med å ha på seg hjelm når man kjører motorsykkel eller vanlig sykkel heller, det er tross alt for våres eget beste. På den andre siden så er det drøyt at man skal måtte betale en ekstrem bot for å glemme hjelmen sin hjemme, eller når man skal en tur på butikken. Den norske staten lar ikke mennesker tenke selv, og det er dette Ambjørnsen prøver å få frem i denne teksten. At staten må oppføre seg som våre foresatte. La hvert individ tenke selv sier Ambjørnsen.
I denne teksten bruker Ambjørnsen på en måte skjult argumentasjon, men også åpen. Han bruker ironien veldig bra, så man skjønner hva han mener uten at han trenger og virkelig å skrive det rett ut. Han bruker politikernes tankegang (selvfølgelig lettere overdrevet) når han sier at om man skal ha så mange regler for vårt eget beste, så burde man jo påby hjelm, også i båt. Hvorfor ikke bare å påby skumgummi hus da? Kanskje å gå rundt med pute på rumpe og knær for og ikke slå seg når man sklir på isen?
Når det da kommer til hva jeg har lært av denne teksten så er det mye som skulle vært sagt. Personlig er jeg hundre prosent enig med Ambjørnsen, jeg syns mennesker skal kunne tenke sånne ting selv, og om de ikke tenker nei da får de vell ta konsekvensene for det selv. Og med konsekvenser mener jeg at de får vell bare kjøre motorsykkel og slå hodet sitt da, og videre i livet kan de vell bare gjøre som de vil om det er det de mener er riktig, konsekvensene da er fengselsstraff. Er det ikke dette vi har politiet for? Foreldre er de som har ansvaret for å si ifra om sånne ting som hjelm, ikke stjele, ikke drikke og kjøre. Ambjørnsen bruker ironi perfekt, og dette er en tekst jeg virkelig liker. Veien å gå er tålmodighet, for sunn fornuft vil seire over bøter.
”Husk Hjelm!” er skrevet av Ingvar Ambjørnsen, som roman debuterte i 1981 med boken ”23 salen”, men Ingvars gjennombrudd kom i 1986 med boken ”hvite niggere” Blant Ambjørnsens mest kjente bøker finner vi ungdomsbokserien om Pelle og Proffen som har blitt filmatisert, i tillegg kjenner alle til romanene og filmene om Elling. Ambjørnsen er den eneste norske forfatteren som har vunnet både språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris. Ambjørnsen har jo også vært veldig frempå med sin liberalistiske tankegang.
Husk Hjelm! Handler om en manns frustrerte holdning til nye reglementer i den norske stat, han mener Norge har blitt et alt for gjennomkontrollert samfunn. Han henvender seg til røykeloven og hjelmpåbud og mener at dette burde være opp til hvert enkelt individ. Ambjørnsen sier også i sin ironiske tekst at hjelm må påbys, overalt enten du går eller sykler eller er om bord en båt. Teksten er veldig preget av ironi og en frustrasjon mot politikere i Norge, en veldig interessant del av teksten er når han skriver at det var et forslag som sa at politikere ville skattelegge prostitusjon? Da sier Ambjørnsen at ”da må jo horene prostituere seg fire ganger så mye for å få råd til dopet de vil ha” og ”da blir det som om staten tar over hallikrollen”. Ambjørnsen argumenterer veldig bra med akkurat passe humor.
Når det gjelder synsvinkelen så har Ambjørnsen brukt ”jeg” formen. (Indre synsvinkel) Han skriver om seg selv og sine egne meninger og erfaringer. Han starter teksten med : ”Påskemorgen slukker som kjent sorgen. Likevel må jeg medgi at jeg er noe bekymret. Det vil si, jeg forsøker. For etter pekefingerens politikk blir stadig mer aktuell føler jeg at jeg skylder fellesskapet min egen årvåkenhet”. Med dette tror jeg Ambjørnsen mener at han føler nesten han ikke kan føle som han vil for det er vell en regel for dette i Norge og. Og at det er vanskelig å være bekymret da det er regler for alt.
Når det gjelder miljø vet jeg Ambjørnsen er bosatt i Hamburg, men jeg vil si Ambjørnsen følger hyppig med på norsk politikk og er interessert i framgangen til hjemlandet sitt. I teksten skriver jo Ambjørnsen om seg selv så vi vet han er fra en kyst by, siden han skriver ”Og endelig: Det skal bli forbudt å drikke i båt. Det er på tide. Alle vi som kommer fra kystbyer vet at det bare var så vidt vi vokste opp. Sjektene skar rundt på fjorden, og fyllikene hadde jo ikke engang vett til å ta på seg vest”. Med denne delen mener Ambjørnsen at staten vedtar en del unødvendige lover, som sagt så er jo teksten preget av ironi, og denne delen ovenfor er en del ironi.
Teksten er et kåseri, det som kjennetegner et kåseri er en del ironi og humor, og når det er Ambjørnsen så er det ofte et tema som gjelder mange mennesker. Som mennesker med fremmedfølelse og angst som Elling og Kjell Bjarne, Ambjørnsen pleier ofte å skrive om ting som treffer andre mennesker, som mennesker kan relatere seg med, eller som får mennesker til å tenke annerledes på ting.
Min egen mening er jo at det er ingen krise å si at man må ta seg en røyk utenfor restaurant lokalet, det er tross alt ikke sånn at siden ”vi” vil ødelegge kondisjonen og lungene våre, så må resten som valgte og ikke gjøre dette, uansett bli utsatt for samme farer. Jeg ser ikke helt problemet med å ha på seg hjelm når man kjører motorsykkel eller vanlig sykkel heller, det er tross alt for våres eget beste. På den andre siden så er det drøyt at man skal måtte betale en ekstrem bot for å glemme hjelmen sin hjemme, eller når man skal en tur på butikken. Den norske staten lar ikke mennesker tenke selv, og det er dette Ambjørnsen prøver å få frem i denne teksten. At staten må oppføre seg som våre foresatte. La hvert individ tenke selv sier Ambjørnsen.
I denne teksten bruker Ambjørnsen på en måte skjult argumentasjon, men også åpen. Han bruker ironien veldig bra, så man skjønner hva han mener uten at han trenger og virkelig å skrive det rett ut. Han bruker politikernes tankegang (selvfølgelig lettere overdrevet) når han sier at om man skal ha så mange regler for vårt eget beste, så burde man jo påby hjelm, også i båt. Hvorfor ikke bare å påby skumgummi hus da? Kanskje å gå rundt med pute på rumpe og knær for og ikke slå seg når man sklir på isen?
Når det da kommer til hva jeg har lært av denne teksten så er det mye som skulle vært sagt. Personlig er jeg hundre prosent enig med Ambjørnsen, jeg syns mennesker skal kunne tenke sånne ting selv, og om de ikke tenker nei da får de vell ta konsekvensene for det selv. Og med konsekvenser mener jeg at de får vell bare kjøre motorsykkel og slå hodet sitt da, og videre i livet kan de vell bare gjøre som de vil om det er det de mener er riktig, konsekvensene da er fengselsstraff. Er det ikke dette vi har politiet for? Foreldre er de som har ansvaret for å si ifra om sånne ting som hjelm, ikke stjele, ikke drikke og kjøre. Ambjørnsen bruker ironi perfekt, og dette er en tekst jeg virkelig liker. Veien å gå er tålmodighet, for sunn fornuft vil seire over bøter.
Jonas Steenberg Vg1 Allmenn.
